Da bildet forsvant fra projektoren: en kontroll steg for steg

Et klasserom uten bilde

Kari underviser på en liten videregående skole og hadde fått ansvar for å sette opp utstyret i et nytt grupperom. Hun hadde bærbar PC, en projektor i taket, en liten forsterker og to høyttalere. Alt var koblet, alt var påslått, men veggen forble blå. Lyden kom heller ikke fra høyttalerne, bare fra PC-ens egen svake mikrofonhøyttaler.

Hun tok kontakt med oss etter å ha brukt en kveld på å trekke ut og sette inn kabler i tilfeldig rekkefølge. Det er en vanlig reaksjon. Når ingenting virker, begynner de fleste å bytte ting på måfå, og da mister man oversikten over hva som allerede er prøvd. Jeg ba henne stoppe og heller beskrive oppsettet på papir, fra kilde til mottaker.

Start med å tegne signalveien

Vi begynte ikke med å teste noe. Kari tegnet først en enkel linje: PC, adapter, lang kabel i taket, projektor. Under tegnet hun lydveien: PC, kabel til forsterker, forsterker, høyttalere. Dette er samme grunnlag som kursets signalkart-mal bygger på, og det tok henne ti minutter.

Tegningen avslørte noe allerede før vi hadde sjekket en eneste kontakt. Hun hadde antatt at lyden fulgte med bildekabelen til projektoren, men projektoren hadde ingen lydutgang hun hadde koblet noe til. Lyden hadde altså ingen vei ut av rommet i oppsettet slik det stod. Det var den første funnet, og det kom fra papiret, ikke fra verktøy.

• Tegn kilde, mellomledd og mottaker som en rett linje
• Skriv kontakttype ved hver ende av kabelen
• Lyd og bilde kan ha hver sin vei

Sjekklisten, ett ledd om gangen

Deretter gikk vi gjennom sjekklisten fra kurset i rekkefølge. Første punkt er strøm og kilde: er utgangen på PC-en aktiv, og er riktig skjerm valgt i innstillingene? Kari oppdaget at PC-en var satt til å vise bilde bare på egen skjerm. Det forklarte hvorfor ikke engang en kabel som fungerte, ga noe på veggen.

Andre punkt er kabelen mellom leddene. Hun flyttet den lange kabelen i taket til en annen projektor i naborommet som hun visste virket, og fikk bilde. Dermed var kabelen frikjent, og feilen lå i selve projektoren eller i innstillingen på den. Poenget med metoden er å utelukke ett ledd av gangen og skrive ned resultatet, slik at man aldri sitter igjen med en gjetning.

• Test ett ledd om gangen, aldri to samtidig
• Flytt en fungerende del til et annet sted for å utelukke feil
• Noter hva som er prøvd og hva som ble resultatet

Feilen satt i et valg på projektoren

Projektoren hadde to innganger, og den var stilt til feil. Det står ikke alltid tydelig på husets fjernkontroll hvilken inngang som er aktiv, og Kari hadde koblet til den ene mens menyen sto på den andre. Da hun byttet inngang, kom bildet umiddelbart. Hele problemet hadde altså vært en innstilling, ikke en defekt kabel.

For lyden gjorde vi det samme prinsippet. Vi fulgte signalet fra PC-ens lydutgang til forsterkeren og så at forsterkeren stod på en inngang som ikke var i bruk. Etter at hun hadde valgt riktig inngang og fått volumet opp, kom lyden fra høyttalerne. Ingen deler ble byttet. Det hun hadde trengt, var en rekkefølge å sjekke etter.

Merking så det ikke skjer igjen

Før vi la på fikk Kari i oppgave å merke hver kabel i begge ender med korte etiketter som matchet tegningen hennes: PC-video, tak-video, PC-lyd, forsterker-ut. Det tar en halv time, men neste gang noe svikter, kan hun følge etikettene og finne leddet uten å famle langs kabelen bak skap og tak.

Hun limte også en kopi av tegningen på innsiden av skapdøren. Kollegaen som tar over rommet i vår, trenger dermed ikke ringe henne. Dette er det jeg anbefaler alle som har et fast oppsett: dokumentasjonen skal ligge der utstyret står, ikke i hodet til den som monterte det.

• Samme navn på etikett og tegning
• Merk begge ender av kabelen
• Oppbevar tegningen ved utstyret

Det Kari tok med seg

Når vi snakket sammen etterpå, sa Kari at det viktigste ikke var at feilen ble funnet, men at hun nå visste hvordan hun skulle lete. Hun hadde brukt en kveld på å bytte kabler uten system og én halvtime på å finne feilen med en liste. Forskjellen lå i rekkefølgen, ikke i utstyret.

Kompatibilitet mellom enheter er noe vi henviser til produsentens spesifikasjoner for, og det gjorde vi også her da hun lurte på om adapteren støttet lyd. Kontrollen i kurset handler om å vite hvor man skal lete, ikke om å erstatte databladet. Slik fungerer sjekklisten: den gir deg en rolig metode når alt virker å være galt på en gang.

Historien om Kari viser det kursets siste modul handler om: en feil i video eller lyd finner du ved å følge signalet ledd for ledd, ikke ved å bytte det som er nærmest hånden. Tegn veien, test ett ledd om gangen, skriv ned hva du prøver og merk kablene når du er ferdig. Da blir neste feilsøking kortere, og den som overtar oppsettet etter deg kan følge de samme sporene.